Norsk beskrivelse:
Prosjektet har bestått av 3 delstudier. I delstudie I har vi utforsket hvilken helsemessig betydning det har å bo i eget hjem, hvordan eldre mottakere av hjemmesykepleie opplever hjemmets betydning i et helsefremmende perspektiv og hva de eldre selv opplever som viktig for å få flere gode dager hjemme. Det er gjennomført intervjuer med en narrativ tilnærming. Funnene viser at det å bo i eget hjem kan styrke uavhengighet, autonomi, identitet og selvfølelse, og bidrar til å bevare både fysisk og mental aktivitet. Å kunne ta egne valg, være omgitt av kjente ting og utføre hverdagsaktiviteter styrker opplevelsen av kontroll og helse. Samtidig er både formell og uformell støtte avgjørende for trygghet og mestring. Balanse mellom krav og ressurser, samt samspill mellom offentlige tjenester og familie, er sentralt for å kunne bo hjemme. Økende digitalisering kan støtte selvstendighet, men flere opplever digitale utfordringer og god veiledning er avgjørende.
I delstudie II har vi gjennomført narrative intervjuer med ektefeller og voksne barn om deres erfaringer som pårørende til eldre hjemmeboende som får hjemmesykepleie, samt gjort observasjoner av samhandlingen mellom ektefeller og helsepersonell i den eldres hjem. Resultatene viser hvordan mannlig og kvinnelige ektefeller har ulike omsorgs- og mestringsstrategier, mens de voksne barna etterlyser støtte i pårørenderollen, systematisk involvering og betydningen av at foreldrene får gode og tilstrekkelige omsorgstjenester. Samlet indikerer resultatene behov for individuell tilnærming til de pårørende og tilpasning av tjenester.
I delstudie III har vi utforsket hvordan simulering kan brukes for å trene helsepersonell i å utføre systematisk tverrfaglig kartlegging av hjemmeboende eldres helse for å iverksette tiltak for å opprettholde helse. Erfaringer med å gjennomføre og å delta i kartlegging er innhentet gjennom intervjuer.
Resultatene viser at simulering er en effektiv læringsmetode for å styrke helsepersonells ferdigheter i kartlegging av hjemmeboende eldres helsebehov. Tverrfaglige team har gjennomført kartlegginger av 40 hjemmeboende eldre i forbindelse med søknad om kommunale helse- og omsorgstjenester i hjemmet og igjen fem måneder senere. Funnene indikerer at tverrfaglig kartlegging er gjennomførbart i praksis, og avdekker helsebehov som kan overses og har betydning for de eldres helse. Helsepersonell beskriver kartleggingsverktøyene som nyttige for å identifisere behov, og fremhever betydningen av tverrfaglig samarbeid. De eldre opplevde at kartlegging og oppfølging bidro til å støtte uavhengighet, verdighet og daglig funksjon i hjemmet.
English description:
Sub-study I explores the health significance of living in one’s own home, how elderly recipients of home nursing services perceive the importance of the home from a health-promoting perspective, and what elderly recipients of home nursing services themselves consider important for promoting more good days at home. The findings show that living in one’s own home promotes independence, identity, and meaning in everyday life and helps preserve both physical and mental activity. Being able to make their own choices, remain surrounded by familiar things, and engage in daily activities strengthens their sense of control and wellbeing. At the same time, both formal and informal support are essential for safety and managing. A balance between demands and personal resources, and close coordination between public services and family, are crucial to remaining at home. Increasing digitalization can enhance independence, but many still experienced digital challenges and good support is essential.
In sub-study II we have explored the experiences of spouses and adult children as caregivers for older persons living at home and receiving home nursing services. The aim was to gain knowledge about factors that promote the health of family caregivers. Interviews with a narrative approach have been conducted with spouses and adult children, as well as observations of the interaction between spouses and healthcare professionals in the older persons’ home. The findings show that male and female spouses employ different caregiving and coping strategies, while adult children call for support in the caregiving role, systematic involvement, and emphasize the importance of their parents receiving high-quality and adequate care services. Taken together, the findings indicate a need for a customized approach to family caregivers and for adaptation of services. The observational study further shows that interactions are characterized by fragmented communication and adaptation to the rhythm of home-care services, highlighting the need for organizational structures within services that support interpersonal interaction.
In sub-study III we have explored how simulation can be used to train healthcare personnel in performing systematic interdisciplinary assessments of the health of elderly people living at home, to implement measures to maintain health. It is explored how systematic interdisciplinary health assessments, and the implementation of measures can be carried out in municipal health and care services. The participants’ perspectives on participating in the assessments is investigated. The results show that simulation is an effective learning method for supporting healthcare professionals’ skills in assessing the health needs of older adults living at home. Interprofessional teams conducted assessments of forty older adults in connection with applications for municipal home‑based health and care services, and again five months later. The findings indicate that interprofessional assessment is feasible and can identify health needs that may be overlooked and is significant for older adults’ health. Healthcare professionals perceive the assessment tools as useful for identifying needs and emphasize the importance of interprofessional collaboration. The older adults reported that the assessments and follow‑up supported their independence, dignity, and daily functioning at home.
(2026-01-27)
